Articles

la gå, eller bli dratt

for første gang på over et år har jeg endelig gitt meg rom til å gi slipp på noe som har tynget meg ned følelsesmessig, fysisk og åndelig.

jeg har hatt øyeblikk i mellom at jeg «trodde» jeg la gå, eller øyeblikk som jeg hadde litt empowerment å flytte ut og fremover – men ikke som akkurat nå – dette er annerledes – så veldig annerledes.

som jeg har delt og skrevet mange ganger på denne bloggen, ble jeg utløst alvorlig det siste året av handlinger fra en annen person som sendte meg inn i en tailspin av følelser som brakte fortiden skrikende til forkant.

fortiden er så nærværende og akkurat her, det sendte meg inn i isolasjon fra folk og ting som jeg elsker. Frykt og forvirring presset meg så langt fra min vei til helbredelse, at jeg var usikker på at jeg ville gå gjennom det uten å gi opp.

min terapeut og jeg har jobbet flittig i måneder og måneder på å prøve å få igjen empowerment over hva det siste året har brakt meg; selv når situasjonen fortsatte, og det fortsatte å presse meg lenger tilbake til utløsere som holdt resurfacing fortiden igjen og igjen.

Selv om de siste par månedene har vært litt enklere og støtten har vært uendelig, var det fortsatt noe stort som holdt meg fra å bevege meg fremover, og det i seg selv har vært frustrerende og forvirrende.

hva holdt meg tilbake fra å la dette gå? Hvilken del av min fortid trengte helbredelse for å se dette som «andres ting» og ikke min. Hva holdt meg tilbake til det punktet at jeg ikke kunne flytte ut av fast sted jeg har vært i? Hvorfor kan jeg ikke gå tilbake til livet etter hva det siste året har gjort med meg?

og så slo det meg . . . . .

jeg så dette sitatet og noe inni bare klikket, og det sitatet var

«La gå, eller bli dratt»

et lite, men veldig kraftig sitat!

jeg kan enten la det gå og finne empowerment, eller jeg kan la handlingene til en annen dra meg ned og ta bort alt det harde arbeidet jeg har gjort de siste 6 årene.

da jeg så sitatet, minnet det meg om et øyeblikk da jeg var 8 år gammel.

min eldste bror David ønsket å prøve noe «morsomt» mens jeg var utenfor rulleskøyter på disse veldig spinkel Strawberry Shortcake rulleskøyter jeg fikk til bursdagen min.

han bandt et tau til baksiden av sykkelen sin, og fortalte meg å holde på tauet mens han trakk meg sammen med sykkelen sin. Jeg trodde det ville være morsomt, og mye visste jeg at det ville være metaforen for de tingene som skjedde og for de tingene som skulle komme i livet mitt.

Han tok meg rundt i nabolaget mens Jeg holdt fast! Han tok meg ned en bratt bakke, og jeg mistet kontrollen over skøytene mine og jeg falt hardt mens jeg fortsatt holdt på tauet. Han dro meg for en god del av veien før han kom til et stopp (mens han ler på meg).

jeg ble skadet og kuttet opp – blødende overalt. En nabo som så det hele løp til min redning og tok seg av alle kuttene som var opp i beinet mitt. Jeg hadde utslett som dekket meg fra topp til tå.

jeg ble dratt langs bakken mens broren min lo da han fant humor i min smerte-velkommen til livet mitt som barn.

sitatet minner meg om nettopp det – å bli trukket gjennom en situasjon som ikke er min å holde. Å bli dratt og la noen andre holde rattet.

Når Jeg Tenker tilbake nå, ville jeg ha blitt mindre slått opp og skadet hadde jeg gitt slipp på tauet i det øyeblikket jeg falt-men av en eller annen grunn holdt jeg på, og det var metaforen for hele barndommen min-å bli trukket gjennom en barndom av misbruk, smerte og forsømmelse.

jeg visste ikke hvordan jeg skulle gi slipp, jeg visste bare hvordan jeg skulle holde fast fordi jeg trodde jeg måtte. Å holde på var å overleve, i dag vet jeg annerledes.

I Dag har jeg valget om å gi slipp – og jeg gir slipp.

jeg har valget mellom å enten helbrede min fortid som er oppdaget, eller la dette dra meg igjen og igjen og igjen til jeg er dekket av arr og sår.

jeg er ferdig med å la denne situasjonen diktere min fremover. Jeg er ferdig med å la det siste året ha mer kontroll over mine tanker.

det er ikke nektet smerten som det siste året har brakt meg. Så mye har dukket opp fra min fortid som er så smertefullt og ømt at det gir meg lyst til å løpe for dekslene og bare gråte – men valget jeg har er å gi slipp på tauet og helbrede det som er her.

en av de tingene som min terapeut minner meg om hele tiden er «vi kan snakke om noe, absolutt noe», og jeg har valget mellom å gi slipp på tauet og bruke mine ord og min stemme som min helbredelse.

Slipp tauet og se på hva som skjer inni. La gå og møte hva i år dukket opp og helbrede det – ikke helbrede årsakene til hva dratt meg.

jeg har denne visjonen i hodet mitt rett i dette øyeblikk av en krigsføring. Når begge sider trekker og trekker og trekker for sin egen side, hva skjer når den andre personen lar gå mens den andre fortsetter å trekke? de faller ikke? Vel, det er det jeg gjør. Jeg lar gå og la hele dette siste året falle på ansiktet.

jeg vil bruke dette skiftet til å møte det som er her, og helbrede det som ikke er. Jeg har det valget å gi slipp, og ikke bli dratt.

Det jeg også har lært er dette: Å Gi slipp tar ikke bort smerten jeg føler, eller smerten jeg føler fra fortiden som har oppstått i det siste året. La gå absolutt ikke rett galt. La gå ikke feie det under teppet-men hva la gå gjør er-det gir meg rom til å helbrede måten jeg trenger å helbrede uten å bli dratt sammen i samme misbruk jeg har vært i hele mitt liv.

jeg kan ikke helbrede og bli dratt på samme tid, og det er det som har skjedd dette hele året. Noe må gi, og jeg velger å la det gå, ikke finne mening til det, ikke finne svarene, men å akseptere OG finne en måte Å helbrede meg i stedet for å holde fast på noe som ikke er verdt å holde fast på.

nok er nok å bli sittende fast i dette … og for første gang føler jeg virkelig at jeg endelig kan slippe tauet og bevege meg mot å helbrede meg – jeg kan ha en tendens til sårene som dette siste året skapte, og kanskje la andre hjelpe meg opp.

jeg vet ikke hvorfor det siste året skjedde, jeg vet ikke hvorfor jeg måtte tåle det, jeg forstår ikke andres handlinger. Jeg forstår ikke mange ting, men det jeg vet er hva som er foran meg, og det er en fortid som trenger helbredelse, omsorg, kjærlighet og forståelse.

det føles godt å gi slipp endelig en gang for alle.. Jeg er fri til å helbrede!

DEL BLOGGEN MIN:

Som Lasting…